Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Siste: Nå er hele paperet tilgjengelig på nett, helt gratis! Last ned Brasiliansk imperialisme i Amazonas? her, via Regnskogfondets sider.

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk har jeg skrevet et paper om Brasils ekspansjon i Amazonas.

Innenfor den gule streken: Det store Amazonas, ni land. Grønt: Regnskog. Rødt: Avskogede områder. Kart: ISA

Dette er kjempeinteressant! Brasil har de siste ti årene investert massivt i sine naboland i Amazonas, spesielt i vannkraft, veier og gruvedrift. Det er bra for Brasils økonomi, men det har store negative konsekvenser for både regnskogen og urfolk i disse landene.  Man kan godt si at Brasil med dette eksporterer miljørisiko og menneskerettighetsbrudd, på samme måte som selskaper fra bl.a. Europa og USA gjør det.

Brasil har også stadig større politisk og økonomisk innflytelse i sine naboland, og oppfører seg på mange måter så bestemt at mange kritiske røster kaller det en brasiliansk imperialisme i Amazonas. Alt dette og mere til diskuterer jeg i paperet.

Dette nummeret av Internasjonal Politikk har fokus på Brasil og anbefales varmt. Du finner det på en god bokhandel, en stor Narvesen eller du kan kjøpe artikkelen på nettet her . Etter hvert skal jeg få lagt ut hele artikkelen her, i mellomtiden kan du lese introduksjonen:

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Hvordan Brasil på samme tid integrerer og fragmenterer verdens største regnskog.

Introduksjon

Brasil har blitt viktigere i verden. På 2000-tallet har landet har tatt steget fra å være en kjempe på det søramerikanske kontinentet til å bli en global leder. Denne prosessen er vel kjent og godt beskrevet. (Se for eksempel Bethell 2010; Bull 2010; Leira 2010; Marthoz 2010.)

En mindre kjent komponent i denne utviklingen handler om Brasils ekspansjon i Amazonas. Det siste tiåret har landet investert store politiske og økonomiske ressurser på alle typer integrasjon med sine naboland. Satsingen på Unionen av søramerikanske nasjoner (Unasul) og infrastruktur under paraplyen IIRSA er gode eksempler på dette. Det høye tempoet, det store omfanget og måten dette har blitt gjort på, har fått flere kritiske røster til å kalle det en ”brasiliansk imperialisme” i Amazonas (Tautz 2005). Flere har også hevdet at denne type utvikling fører til en territoriell fragmentering av regionen (Zibechi 2006; Gudynas 2010). Ifølge nylig frigitte dokumenter fra Wikileaks skal også Colombias tidligere president Álvaro Uribe ha klaget over Brasils ”imperialistiske natur” (Operamundi 2011).

I dette paperet vil jeg se nærmere på tre ulike sider ved Brasils relasjoner til og investeringer i nabolandene. For det første: I hvilken grad kan man si dagens utvikling er en forlengelse av en svært ekspansiv historie, som blant annet har resultert i et Brasil over fem ganger så stort som det som ble avtalt da den nye verden ble fordelt mellom Spania og Portugal på slutten av 1400-tallet? For det andre: Hvorfor har det vært så viktig for Brasil å drive den søramerikanske integrasjonsprosessen framover? Og for det tredje: Hvilke interesser står på spill når Brasil investerer multimilliardbeløp i energi- og infrastrukturprosjekter i andre Amazonasland? I denne delen vil jeg se på flere konkrete caser i grenseområdene Brasil–Peru og Brasil–Bolivia. Dette vil lede fram til en diskusjon om begrepet imperialisme, her forstått som ”aggressiv maktpolitikk for å sikre politisk og økonomisk dominans ut over egne grenser”, er en god beskrivelse av historien og dagens utvikling. En rød tråd gjennom hele paperet vil være konsekvensene for Amazonas’ miljø og urfolk. Jeg vil avslutte med noen betraktninger om Brasil under president Dilma Rouseff.

Men aller først: Hvilket Amazonas snakker vi om? Amazonas kan referere til verdens største elvesystem eller verdens største regnskog. Det er også navnet på en delstat i Brasil, et fylke i Colombia, en region i Peru og en delstat i Venezuela. Blant annet. Her vil jeg snakke om ”det store Amazonas”. Amazonas vil derfor i det følgende bety det enorme området som dreneres av elvene Amazonas og Orinoco og hvor den dominerende vegetasjonen er tropisk regnskog. Dette er et område på nesten åtte millioner kvadratkilometer, omtrent 25 ganger Norges areal, og det strekker seg over ni land i Sør-Amerika: foruten Brasil, også Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Amazonas er hjem for et overveldende biologisk og kulturelt mangfold. Så mye som 40 prosent av klodens plante- og dyrearter finnes her. Området er bebodd av over 370 ulike urfolk som snakker over 200 språk. Den totale befolkningen er på 33 millioner, hvorav omtrent to tredjedeler bor i Brasil (RAISG 2009; Regnskogfondet 2009).

Resten av artikkelen finner du som nevnt i Internasjonal Politikk og etter hvert her. Send meg en mail om du ikke klarer å vente...

Hva synes du? Er det for drøyt å påstå at at det Brasil driver med i Amazonas kvalifiserer til betegnelsen imperialisme?

Oppdatering om skogloven i Brasil

Endelig noen gode nyheter fra Brasil. I hvert fall menos mal - mindre dårlig

President Dilma Rouseff gikk i intervjuer torsdag kveld norsk tid at hun svært langt i å si at hun vil legge ned veto mot de verste delene av lovforslagene som ble vedtatt av underhuset i Kongressen natt til onsdag.
“Man kan ikke gi amnesti til avskoging” Se sak 1 under.

Lovforslaget skal nå videre til Senatet. Der skal det gjennom minst tre ulike kommisjoner før det skal til avstemning i plenum. Presidenten i Senatet, José Sarney, har allerede sagt at det ikke har noe hast og at forslaget ikke vil prioriteres opp på sakslista.

Lederen for miljøkommisjonen i Senatet, Rodrigo Rollemberg, sier at Senatet må finne en “formel som viser det internasjonale samfunnet at Brasil kan ha et konkurransedyktig landbruk på en bærekraftig måte”. Med andre ord: Internasjonalt press og Brasils image er avgjørende! Se sak 2 under.

1. “O desmatamento não pode ser anistiado”
Na entrevista concedida no Palácio do Planalto, nesta quinta-feira (26/5), a presidenta Dilma Rousseff respondeu também sobre a votação do projeto do novo Código Florestal, aprovado na Câmara dos Deputados na última terça-feira (24/5). A presidenta reiterou que não é a favor da anistia aos desmatadores, que foi contra a aprovação da Emenda sobre o tema, e que continuará defendendo a mudança do projeto no Senado Federal.
Questionada sobre a possibilidade de vetar o texto caso não seja alterado até chegar à sanção presidencial, Dilma Rousseff frisou que tentará construir uma solução que “não leve à situação de impasse que aconteceu na Câmara”, mas que não abrirá mão do compromisso que assumiu com o Brasil. “O governo tem uma compreensão e espero que a base siga a compreensão do governo”, completou.
Na opinião da presidenta, o Brasil tem toda condição de “combinar a situação de grande potência agrícola que ele é com a grande potência ambiental que ele também é”. Disse, ainda, que acredita que o Brasil será nos próximos anos o maior produtor de alimentos do mundo, ao mesmo tempo que respeita o meio ambiente, e que é a favor do caminho da compreensão e do entendimento neste tema.
“O desmatamento não pode ser anistiado, não por nenhuma vingança, mas porque as pessoas têm que perceber que o meio ambiente é algo muito valioso que nós temos que preservar. E que é extremamente possível preservar o meio ambiente produzindo os nosso alimentos, sendo (…) uma das maiores produtores de alimento do mundo”, frisou.

http://blog.planalto.gov.br/o-desmatamento-nao-pode-ser-anistiado-diz-presidenta-dilma/

2. Sarney avisa que Código Florestal não terá urgência no Senado por se tratar de tema relevante e controversoOposição e governistas, no Senado, adotaram a postura de cautela nas avaliações sobre como será a tramitação do projeto de lei do Código Florestal Brasileiro, aprovado terça-feira (24) pela Câmara dos Deputados.  O recado já foi dado pelo presidente da Casa, José Sarney (PMDB-AP), ao afirmar que o assunto não terá qualquer urgência na tramitação, por sua relevância e controvérsia nas posições de representantes do setor rural e de ambientalistas.

A matéria, que até as 12h30, não tinha chegado ao Senado, tramitará em pelo menos três comissões: Constituição e Justiça (CCJ); Agricultura e Reforma Agrária (CRA); e Meio Ambiente, Fiscalização e Controle (CMA).  A ordem de tramitação será definida por Sarney após a leitura do projeto em sessão plenária.

O presidente da Comissão de Meio Ambiente, Rodrigo Rollemberg (PSB-DF), definirá neste fim de semana quem será o relator da matéria no colegiado.  Rollemberg ressaltou que cabe ao Senado encontrar uma fórmula que garanta ao Brasil preservar a imagem no cenário internacional de um país competitivo na exploração agrícola de forma sustentável.

“Se passarmos a imagem que a agricultura brasileira degrada o meio ambiente perderemos bastante essa competitividade”, destacou o parlamentar.  O senador não descartou a possibilidade de ser o relator da matéria na comissão que preside, mas foi cauteloso ao analisar a decisão dos deputados que aprovaram a anistia aos produtores que derrubaram matas nas áreas de preservação permanente (APPs) em suas propriedades, para expandir pastos ou plantios.  “Sempre que existe uma anistia, abre-se caminho para a prática de novas irregularidades”, avaliou.

Pelo código vigente desde 1965, esses produtores estão ilegais e sujeitos a multas por crimes ambientais e embargo de suas propriedades.  O prazo para que regularizem as APP termina em 11 de junho.

O presidente da Comissão de Constituição e Justiça, Eunício Oliveira (PMDB-CE), destacou que um dos itens mais polêmicos que deverá merecer uma avaliação mais criteriosa e imparcial por parte da Casa será as transferências aos governos estaduais na definição de quais áreas são de preservação permanente.  “Não pode e não deve ser uma disputa política”, afirmou.
Eunício Oliveira acrescentou que o entendimento em torno de um texto comum, que preserve os pontos defendidos pelo governo e atenda a ruralistas e ambientalistas, está mais fácil uma vez que o PMDB, maior bancada no Senado, não fechou acordo com nenhuma das partes, diferentemente do que ocorreu na Câmara.

O senador Aécio Neves (PSDB-MG), por sua vez, ressaltou que não está convicto de que todos os estados estejam preparados para assumir as responsabilidades de definição de cultivos em suas áreas de preservação permanente.  Ele afirmou que conversará sobre o texto aprovado pela Câmara com ex-ministros do Meio Ambiente para formar sua opinião.

A seu ver, no transcorrer dos debates do Senado, será imprescindível aos parlamentares a realização de audiências públicas com governadores, representantes do setor rural e ambientalistas.  “O código é algo que não divide a Câmara e o Senado.  Nós reagiremos por convicções pessoais.  Acredito na compatibilidade entre a preservação do setor agropecuário e, também, da proteção do meio ambiente”, concluiu Aécio.

http://www.amazonia.org.br/noticias/noticia.cfm?id=385042

Drap, straffrihet og avskoging i Amazonas

Et stort hjertesukk: Det er sørgelige dager for de som kjemper for Amazonas og regnskogen.

Natt til tirsdag ble en miljøaktivisten José Cláudio Ribeiro da Silva og hans kone myrdet i delstaten Pará. http://news.mongabay.com/2011/0524-hance_josedasilva.html

Natt til onsdag ble det meget omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil vedtatt i representantenes hus i Kongressen, i verst tenkelige form.

Forslaget inneholder bla. bestemmelser om at ulovlig avskoging fram til juni 2008 skal slippe straffeforfølgelse. Det vil også drastisk redusere de lovpålagte verneområdenne på alle skogeiendommer i Brasil, og det vil åpne opp for at delstatene kan tillate mer avskoging i verneområder.

Nå skal forslaget til Senatet, før president Dilma må signere før den er gyldig. La oss i det minste håpe noe av det verste kan plukkes ut på veien…

http://www1.folha.uol.com.br/ambiente/920514-camara-aprova-texto-do-novo-codigo-florestal.shtml

Og som jeg har skrevet om tidligere: Avskogingen i Amazonas øker igjen. Se nedenfor.

Så hva skal man gjøre, legge seg ned? Nei. Stå på videre!

t

Hvorfor øker avskogingen i Amazonas igjen?

Etter fem år med fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, ser vi nå en svært bekymringsfull økning. Her får du vite hva som er nytt, hvor det skjer og hvorfor.

Skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Den siste uken har det kommet to rapporter som uavhengig av hverandre bekrefter en tendens som mange fryktet: Avskogingen i Amazonas er på vei opp igjen. Og med det Brasils utslipp av klimagasser, siden avskoging er Brasils klart største kilde for klimagassutslipp. Tallene først:

Verst i Mato Grosso
Analyser fra både den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon og det nasjonale romforskningsinstituttet INPE viser sterk vekst i avskogingen i år. Sammenliknet med tallene for 2010 raseres omtrent 30% mer i år i brasiliansk Amazonas. Ser vi på tallene for mars og april, er økningen enda større. Og verst er tallene i delstaten Mato Grosso. Der ser vi en femdobling i avskogingen i forhold til i fjor. Men hvorfor?

Årsaken: skogloven raseres
Eksperter i Brasil er dessverre enige i sin konklusjon. Hovedårsaken til at avskogingen øker akkurat nå er den voldsomme debatten om endringer i landets skoglov - Código Florestal. Forslaget som ligger på bordet i Kongressen til avstemning 24. mai innebærer massiv reduksjon i beskyttelse på alle skogeiendommer i hele Brasil og amnesti for avskoging fram til 2008.

Det vil være et forferdelig tilbakeskritt for den vellykkede kampen mot avskoging. Og det vil være direkte oppfordring til ny avskoging. På denne måten: Ved å vedta en slik lov vil myndighetene bekrefte at ulovligheter lønner seg. Samtidig vil man gi et tydelig signal om at man også i framtiden vil se gjennom fingrene med miljøkriminalitet. Les mer om at skogloven er under angrep her.

Nytt avskogingsmønster
De siste målingene viser også at utviklingen i avskogingsmønsteret reverseres. For fem-ti år siden var det de virkelig digre nedbrenningene som dominerte, flere kvadratkilometer om gangen. Samtidig med at overvåkningsteknologien har blitt bedre, og myndighetene har blitt strengere, har enkeltområdene som har blitt brent ned blitt mindre og mindre. Tallene fra Mato Grosso viser at de store nå er tilbake. Ifølge miljødirektotatet Ibama tyder alt på at det er de store soyaprodusentene som står bak dette.

Avskoging og vannkraft
I delstaten Rondônia viser de siste analysene at avskogingen har skutt fart. Brasiliansek miljøorganisasjone mener at dette hengeer sammen med de store vannkraftprosjektene i Madeira-elva. Det er i så fall dårlige nyheter. Det er enorme utbyggingsplaner i Amazonas de neste årene. Det omstridte Belo Monte i Xingu-elva i delstaten Pará er det største av disse, der det ifølge planene vil nedemmes 500 km2 regnskog. De indirekte konsekvensene vil bli mye større. Sjekk dette innlegget om rettighetskritikk rundt Belo Monte.

Fortsatt historisk lavt
De gode nyhetene er at Brasil har kuttet avskogingen i Amazonas med ca. 75% siden toppen i 2004. Også i forhold til det historiske gjennomsnittet har reduksjonen vært formidabel, omtrent to tredjedeler. Det er dette gjennomsnitett Norges støtte til Amazonasfondet regnes ut fra. Les ABC om Amazonasfondet her.

De siste målingene viser altså økning i forhold til et historisk lavt nivå, men likevel er det bekymrinsfullt. Vi kan ikke være fornøyd før avskogingen er ned mot null og gjenplantingen er minst like høy.

ABC om avskoging
Vil du vite mer om avskoging og hvordan det måles?
Sjekk denne innføringen: ABC om avskoging i Amazonas

Avskogingen i Brasils savanne halvert

Svært gledelige tall fra Brasil!

Ferske tall fra Miljøverndepartementet viser at avskogingen i verdens mest artsrike savanne - cerrado - går ned. I skogåret 2008-2009 var avskogingen i dette økosystemet på 7637 kvadratkilometer, mot gjennomsnittlig 14.200 kvadratkilometer årlig i perioden 2002-2008.

Til sammenlikning har den årlige avskogingen i Amazonas ligget på 6-7000 kvadratkilometer de siste to årene. Det er også historisk lavt.

Dette viser to ting:

1. Nedgang i avskogingen i Amazonas har ikke ført til økning i avskogingen andre steder, slik mange fryktet.
2. Brasilianske myndigheters innsats mot avskoging har hatt effekt også utenfor Amazonas.

Til tross for disse gode nyhetene kan vi likevel ikke si at utviklingen i cerrado er en modell for bærekraftig, klimatilpasset landbruk, slik mange har hevdet de siste månedene. Tvert i mot, halvparten av cerrado er borte for alltid på grunn av denne modellen.

Her er to innlegg jeg har vært med å skrive om dette:

Norsk brasilstrategi på feil jorde

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil

Det er flere mørke skyer i horisonten. Akkurat nå behandler den brasilianske kongressen et forslag som vil undergave skogloven som gjelder for alle økosystemer. Les mer om det her: Brasils skoglov ødelegges

Det er det brasilianske miljødirektotatet Ibamas senter for fjernmåling som står bak de nye målingene. Det er en del av et nytt prosjekt for overvåkning av alle økosystemer i Brasil.

Her er intro til målingen av cerrado : http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/

Og her presentasjon av de siste målingene med kart etc.

http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/Apresentacao_Cerrado_2009.pdf

Historisk homoseier i Brasil

En enstemmig høyesterett gir homofile rett til å inngå partnerskap i Brasil - verdens største katolske land. Dette er det nye Brasil vi vil se!

Brasils forening for homofile, lesbiske, bi- og transseksuelle demonstrerer utenfor kongressen i Brasilia. Foto: Wikipedia.

I en historisk avgjørelse bestemte Brasils høyesterett den 5. mai 2011 at homofilt partnerskap skal være tillatt. Det skulle egentlig bare mangle i 2011. Men motstanden i den katolske kirka er sterk, det er den også i de mange nye evangeliske kirkene.

São Paulo er hjem for verdens største homoparade, det er som et kjempedigert karnevalsopptog men flere millioner deltakere. Hvis du er kjapp rekker neste utgave 26. juni, med tema "elsk din neste - mot religiøs diskriminering" Her er paradens offisielle hjemmeside.

Homoparaden i São Paulo. Foto: Wikipedia.

Sjekk denne artikkelen i engelsk wikipedia for bakgrunn om homofiles rettigheter i Brasil.

Eller sjekk denne artikkelen i portugisisk wikipedia for oppdatert og grundig gjennomgang av høyesteretts avgjørelse.

Neste STORE kampsak i Brasil: Abort. Men den sitter langt inne...

Brazil withdraws from human hights comission after Belo Monte critique

This text from Folha de São Paulo is one of the sorces for the recent debate on Brazils surprising move to withdraw from the Inter-American Comission on Human Rights. Translated from Portuguese to English by Google translate and me.

The Brazilian government decided to play hardball with the Commission on Human Rights of the OAS (Organization of American States): Brazil will leave the agency in 2012 and suspended by order from president Rousseff the transfer of funds to the entity set for this year, U.S. $ 800 000.Brazil's reaction came after the committee request, in April, the interruption of the works of Belo Monte. The agency alleged irregularities in the process of environmental licensing of hydroelectric Belo Monte, given a precautionary measure of indigenous entities who questioned the project.

As a first reaction to the request, the Brazilian diplomacy used strong and unusual terms. He called the decision "hasty and unwarranted" and said that had not enough time to defend himself.

Irritated by what she considered undue interference, Dilma wanted to show an even tougher position, and called back to the country Brazil's representative at the OAS, Ambassador Ruy Casaes. He so far has not received permission to resume his post in Washington, nor knows when.

The committee is part of the American system of human rights in the Americas. Although linked to the OAS, is a formally independent body, does not represent countries, though the indications come from them. Its seven members, including the Brazilian Paulo Sergio Pinheiro, are elected by general meeting.

Brazil had submitted the name of Paul Vanucchi, former Minister of the Secretariat of Human Rights in the Lula government to replace Pinheiro from January 2012. The indication, however, has been suspended irreversibly.

The relationship can get even worse. This is because the committee was considering a new complaint of NGOs that works in Rio to contest the World Cup and Olympics-2014-2016, Dilma’s dear events. When she heard the new process, Dilma sent a message to the leaders of the IACHR: if this goes ahead, she will bring the case to the OAS itself, creating a real crisis.

In the case of Belo Monte, Brazil argued that the Commission granted only 28 days for the government to explain, when the average term of similar requests surpassed the milestone of 100 days.

This week, the government sent the authority a 52-page report explaining its role in the venture relating to local communities. The Government said it’s heard the indigenous communities of the region and is sensitive to social and environmental effects of the initiative.

Dilma og Belo Monte: Skandaløs furting etter rettighetskritikk

Brasil trekker seg ut av sentralt menneskerettighetsorgan etter kritikk.

Berørte urfolk protesterer kraftig mot Belo Monte. I sentrum av dette bildet: Sheyla Yakarepi Juruna som var i Norge i februar for å informere om miljøkonsekvensene og bruddene på urfolks rettigheter. Foto: International Rivers

Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen ba i april Brasil om umiddelbar stans i utbyggingen av det gigantiske vannkraftprosjektet Belo Monte i Amazonas. Bakgrunnen var brudd på urfolks rettigheter i forbindelse med myndighetenes informasjons- og konsultasjonsplikt. Med andre ord: Indianerne blir overkjørt.

Hvordan svarer Brasil? a) kaller hjem sin representant i kommisjonen, b) omtaler kommisjonens henvendelse som grunnløs og frekk, c) trekker seg ut av kommisjonen fra 2012, og d) holder tilbake mange millioner kroner i innvilget støtte til kommisjoenns arbeid i 2011.

Er det mulig? Med dette stiller Brasil seg i samme kategori som Iran og Israel når det gjelder hårsårhet, arroganse og mangel på respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganer.

Hva skjedde med Brasils nye satsing på menneskerettigheter? Et av Dilma Rouseffs satsingsområder da hun tok over som president i januar skulle være menneskerettigheter. Hun tok et veldig positivt skritt ved å kritisere Iran for middelaldersk undertrykking av kvinner. Det hadde Lula sett gjennom fingrene med.

Men på hjemmebane feiler Dilma grovt. I striden rundt Belo Monte viser hun bekymringsfulle autoritære trekk og en formidabel mangel på respekt for urfolks rettigheter og internasjonalt samarbeid.

Sjekk denne linken for info på portugisisk

... og denne linken for info på engelsk

Bakgrunn om Belo Monte fra Regnskogfondet

Film: Riodigging og Brasil på godt og vondt

Det går to bra brasilianske filmer på kino akkurat nå. Vet jeg er litt seint ute med dette (påska kom...), men likevel: Gå og se Rio og Waste Land!



Rio er en animasjonsfilm regissert av brasilianske Carlos Saldanha. Ok plott, litt mellombra dubbing av og til, noen fantastiske danse- og musikkscener og skamløs Rio- og Brasildigging. Stor moro for hele familien!



Waste Land er noe HELT annet. Verdens største søppelfylling og et svært spesielt kunstprosjekt av brasilianeren Vik Muniz. Den viser virkelig Brasil på godt og vondt. Det vonde er elendigheten, nøden, volden og kriminaliteten som gjennomsyrer samfunnet. Men det gode er større. Det er noe med viljen, trua og energien til brasilianerne som aldri slutter å imponere meg. Waste Land viser dette til fulle. Se den!

Les dette blogginlegget til Anna Valberg for å skjønne mer om filmen.

Neste film ut: Xingu!