Soyaplantasje i Mato Grosso. Amazonasfondet skal hindre at regnskogen blir rasert som på dette bildet. Foto: Torkjell Leira
Amazonasfondet er bygd på disse tre forutsetningene:
- Klimaendringer truer hele verden.
- Rasering av regnskog står for ca. 15% av de totale klimagassutslippene i verden.
- Å redusere avskogingen er det raskeste, billigste og mest effektive tiltaket mot klimaendringer.
Brasil har historisk ligget på topp over land som ødelegger regnskog. Omtren 75% prosent av Brasils klimagassutslipp kom fra avskoging, og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien. Heldigvis har avskogingen i brasiliansk Amazonas gått raskt nedover siden 2004.
Les ABC om avskoging i Amazonas her
Amazonasfondet ble opprettet for å skaffe midler til å redusere avskogingen, i tillegg til de resursene Brasil selv ville bruke. Det var brasilianske miljøorganisasjoner (som Regnskogfondets partner ISA) som først kom med forslaget om et slikt fond.
Norge støtter
Norge var det første landet som sa at de ønsket å støtte Amazonasfondet med penger. Da statsminister Jens Stoltenberg var i Brasil i 2008, lovte han opp til 1 milliard dollar, ca. 6 milliarder kroner, i norsk støtte til Amazonasfondet. Også i Norge hadde miljøorganisasjonene en viktig rolle. Det første forslaget om milliardbevilgninger for å støtte kampen mot avskoging kom fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet.
Norge betaler bare for resultater, det vil si hvis Brasil fortsatt klarer å holde tallene for avskoging lave. Fram til 31.12.2010 hadde Norge betalt ca. 300 millioner kroner.
Her er miljøverndepartemenets presentasjon av Norges støtte til Amazonasfondet
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Liten skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet
Hvordan virker Amazonasfondet?
Hvis Brasil klarer å holde avskogingen under et visst nivå, gjør landet seg fortjent til kompensasjon for redusert avskoging. Norge og andre land betaler da inn penger til Amazonasfondet, og disse pengene blir i neste omgang brukt til ulike prosjekter for å beskytte regnskogen i Amazonas.
Amazonasfondet blir administrert av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
Her finner du BNDES' egen presentasjon av Amazonasfondet på engelsk.
Hvem bestemmer over Amazonasfondet?
Amazonasfondet ble opprett ved et presidentdekret av president Lula da Silva i 2008. Der ligger det en del føringer. Videre har Amazonasfondet en styringskomité (COFA) som består av representanter fra staten, delstatene i Amazonas, næringsliv, forskning, urfolk og miljøorganisasjoner. COFA har laget et sett retningslinjer og regler som skal styre Amazonasfondet.
Det er utviklingsbanken BNDES som bestemmer i det daglige. Det er bankens folk som velger ut de prosjektene som skal få støtte fra Amazonasfondet.
Her finner du oppdaterte lister over prosjektene på engelsk
Konklusjon: Er Amazonasfondet bra?
Ja, Amazonasfondet er helt topp. Norge støtter et ambisiøst og nyvinnende initiativ, og Brasil har klart å kutte sin avskoging radikalt de siste årene. Det er selvfølgelig noen problemer:
- Amazonasfondet har ikke klart å nå de små aktørene og de små prosjektene i Amazonas.
- Søknadsbehandlingen i utviklingsbanken BNDES har vært for treg og lukket.
- Utviklingsbanken BNDES finansierer selv en rekke av de største prosjektene som truer regnskogen i Amazonas, både i Brasil og nabolandene.
Les Regnskogfondets innspill til Solheim om Amazonasfondet, mars 2011
Følg arbeidet for å overvåke Amazonasfondet her (portugisisk)
"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Amazonas, regnskog og urfolk.
Sjekk ABC om Amazonas her
Sjekk ABC om avskoging i Amazonas her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar