Og vinneren er...

Vinneren av BrasiLeiras jubileumskonkurranse er kåret!

Det kom inn en haug med gode forslag: Mer musikk, smakebiter fra boka, ny URL, info til studenter, eget bildearkiv, kart, mer om capoeira, linker til aviser og gode artikler, osv. Tusen takk alle sammen!

Her finner du alle forslagene.

Juryen (dvs. jeg) har hatt en vanskelig oppgave. Men etter en såkalt "helhetsvurdering" er den kommet fram til at vinneren er....  PÅL!

Gratulerer! Det eneste problemet er at jeg ikke vet hvem Pål er. Ihvertfall tror jeg ikke jeg vet det. Så om du leser dette, Pål, ta kontakt! Du fortjener en Ginger Caipirinha!

1000 dager til VM i fotball 2014

Nedtellingen har startet! I disse dager er det 1000 dager til VM i fotball 2014 sparkes i gang i Brasil. Blir det verdens største fotballfest, eller verdens største fotballskandale?

Åpningskampen går i São Paulo 13. juni 2014, på den ikke ennå påbegynte Arena Corinthians. Finalen, nøyaktig en måned senere, spilles selvfølgelig på Maracanã i Rio.

12 byer skal være vertskap for gruppespillet. Manaus inne i Amazonas er kanskje den mest eksotiske byen, men også den der man kan sette størst spørsmålstegn ved etterbruken. Byen har i dag noen lag i brasiliansk tredjedivisjon, og det er sjelden mer enn 5000 tilskuere. Hva skal byen med en stadion til over en milliard kroner og plass til over over 40.000 mennesker?

Det er mange slike spørsmål man kan stille. Kroniske forsinkelser, tvangsflytting av folk, korrupsjon. Alt det ser vi allerede, og det kommer til å bli verre. På den andre siden: For en fest det kommer til å bli! Ingen er bedre enn brasilianere på å lage STORE fester med MANGE mennesker.

La oss bare håpe at det rent sportslig ikke går som siste gang Brasil arrangerte VM. Da tapte Brasil finalen 1-2 for bittelillebror Uruguay, på et fullsatt og nybygd Maracanã. Sjelden har 200.000 mennekse vært mer stille...

Blir det verdens største fotballfest, eller verdens største fotballskandale? Mitt tips: Begge deler!

10 punkter om klima, avskoging og utslipp i Brasil

Jeg var på et veldig interessant seminar på Cicero i går, med den brasilianske professoren Eduardo Viola fra Univesitetet i Brasilia. Her er de 10 mest interesssante punktene, med noen små refleksjoner og sammenlikninger med Norge fra meg.

Påsatt skogbrann for å rydde regnskog i Xingu i Brasil. Foto: ISA

1.       Brasils totale utslipp av klimagasser gikk ned fra 2,2 til 1,9 milliarder tonn fra 2005 til 2010. All nedgang skyldes redusert avskoging.

2.       Altså er Brasils totalutslipp ca. 40 ganger så store som Norge. Det vil også si at utslipp per capita er like store som i i-landet Norge, noe som er overraskende for mange.

3.       I dag kommer 35% av Brasils utslipp av klimagasser fra avskoging i Amazonas og Cerrado, 30% fra landbruk inkludert storfedrift og 35% fra "energisektoren" (transport, industri, olje/gass).

4.       Det betyr at i dag, etter 6 år med dramatisk nedgang i avskogingen, er utslippene fra avskoging fortsatt like store som transport, industri og olje/gass til sammen!

5.       Det betyr også at «land use changes» fortsatt står for 65% av utslippene i Brasil, Latin-Amerikas klart største industrinasjon.

6.       I 2010 er Brasils utslipp begynt å øke igjen, på grunn av økt energibruk og høyere utslipp fra landbruket.

7.       Nedgangen i avskogingen fra 2004 har ikke hatt negative effekt på økonomisk vekst i Brasil, og den har vært svært billig. Dette motsier alle argumenter om det motsatte som kom fra høyresiden og godseierlobbyen tidligere.

8.       Avskogingen øker igjen i 2011, hvis den nye skogloven blir vedtatt vil det føre til mer avskoging.

9.       Sterkt skifte i politisk fokus og statlige investeringer vekk fra etanol over til olje etter at de nye «pre-sal» oljefeltene ble funnet offshore.

10.   Godseierlobbyen stadig sterkere og påstår landbruket er avgjørende for Brasils utvikling.

Bok: Gull og gråstein om Amazonas

Det er flere rykende ferske bøker om Brasil og Amazonas der ute akkurat nå. Løp til bokahandelen! Eller til biblioteket, selvfølgelig...

Jeg er akkurat ferdig med denne:

Her legger jeg hodet på blokka. Jeg skal selv skrive bok om Brasil. Jeg kjenner mange av dem som er intervjuet og omtalt i Halvorsens bok. Likevel, her er noen inntrykk, work in progress, til en omtale.

Gull og gråstein om Amazonas

Arne Halvorsen har begått et verk om Amazonas og Brasil: Kampen om Amazonas - Brasils grønne gull. På sitt beste er boka glitrende. På det verste er den bare irriterende. Heldigvis er det aller mest bra. Anbefales!

Det er et ambisiøst prosjekt journalisten og Brasilkjenneren Halvorsen har lagt ut på. Boka prøver på den ene siden å være en reportasjebok fra forfatterens mange reiser og møter med mennesker i Amazonas. Det gjør den meget bra! I midtpartiet prøver den å være en faktabok om Brasil og Amazonas. Det klarer den dessverre dårlig. Mot slutten våger forfatteren seg på en tredje sjanger, aktualitets- og debattboka som handler om norske investeringer i Brasil og miljøsamarbeidet rundt Amazonasfondet. Det gjør han godt.

Det aller beste med boka er at den lar deg bli kjent med menneskene som bor og lever i Amazonas. Gullgraveren Lucia, gummitapperen Raimundo, indianerhøvdingen Lorival, narkotikasmugleren Pedro, miljøforskeren Philip. Forfatteren lar oss skjønne det åpenbare, men det som altfor ofte forsvinner i bøker fra Amazonas: Folk er folk, mennesker er mennesker, uansett hvor i verden vi befinner oss. Fraværet av eksotisering bringer verden, Brasil og Amazonas nærmere.  Veldig bra. Og når Halvorsen blir personlig og drar paralleller til sin egen oppvekst er det rett og slett glitrende! Det er gull!

Midtpartiet, tilløpet til faktabok, fungerer dårligere. En god illustrasjon er kildebruken. Ja, jeg vet dette er litt nerdete, men det er viktig! Kildebruken virker tilfeldig. 47 noter til en bok på over 200 sider er lite hvis målet er å bli oppfattet som en faktabok. Og når nesten halvparten av kildene er den liberale(?) rioavisa O Globo og det tidvis reaksjonære(?) nyhetsmagasinet Veja, blir jeg bare irritert. Det blir som å skrive en fagbok om Norge basert på Bergens Tidende og A-magasinet. Det er også for mange gjentakelser, omtrenteligheter og umotiverte oppramsinger i denne delen. Det er gråstein. Her burde noen ha strammet opp teksten.


Siste del tar opp tre superaktuelle temaer som blant annet belyser Norges rolle i Amazonas. For det første det meget omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte. Boka drar ikke denne linken, men Oljefondet investerer i leverandører til dette anlegget. Videre skriver Halvorsen om Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet som skal redusere avskoging og utslipp av klimagasser. Avslutningsvis tar han opp Norges største utenlandsinvestering noensinne: Norsk Hydros 30 milliarders oppkjøp av gruver og smelteverk i Amazonas. 

Et meget relevant spørsmål: Er det ikke et paradoks at A/S Norge bruker flere milliarder på å beskytte regnskogen i Amazonas, samtidig som vi investerer mer enn ti ganger så mye i miljøskadelige industrier og prosjekter samme sted?

Og så jeg gleder meg til spenningsromanen "Dødens dråper" av debutanten Sidsel Dalen. Veldig bra kritikk i Dabladet.

BrasiLeira fyller 1 år med konkurranse!

Kjære venner!

Det er en stor dag. BrasiLeira fyller ett år! Og det blir konkurranse!

Å drive BrasiLeira har vært veldig positiv opplevelse. Har lært mye om hvordan blogg-universet og sosiale medier fungerer. For min egen del har det vært bra å få en kanal for formidlingsbehovet. Og jeg merker nå at BrasiLeira også fungerer som et bra arkiv for meg sjøl.

Hvorfor navnet BrasiLeira?

Og til å ta opp såpass snevre temaer som den gjør, på norsk, synes jeg besøket har vært over alt forventning. Neste 8000 treff og besøkende fra hele verden.

Konkurranse!
Framover håper jeg det skal bli enda bedre. Men da trenger jeg hjelp fra dere! Altså: Konkurranse!!

Oppgave: Hvordan kan BrasiLeira bli bedre? Innhold, design, profil, hvem vet? Alle forslag mottas med takk og oppriktig interesse.

Premie: En Ginger Caipirinha, den aller beste drinken i 2011! (Neste innlegg blir oppskrifta) På en utvalgt cocktailbar i byen, eller en hjemmelaget versjon.

Dødlinje: En uke fra i dag, altså 29. september. Skriv en kommentar nedenfor, send en e-post eller SMS.

Jeg venter spent!

Etter oppdagelsen av Amerika 4

I forrige uke refset jeg NTB for å hevde at det var portugisiske Pedro Alvares Cabral som "oppdaget" Brasil. Det bodde da folk der før år 1500, argumenterte jeg.

Jeg fikk et raskt svar. Å bruke ordet "oppdage" er det normale hevder NTB, og kommer med flere eksempler. Både Store Norske Leksikon, Wikipedia og Brasils ambassade bruker ordet. (Jeg fant det ikke på Ambassadens sider)

Jeg var ikke klar over at ordet "oppdage" fortsatt ble brukt så mye om europoeernes ankomst til Amerika. Jeg trodde man sluttet med det etter 500-årsmarkeringene i 1992. Men jeg synes ikke det endrer på kjernen i saken: Det er et helt feil ord å bruke!

Det er også en liten kontekstuell forskjell her. Både Store Norske og Wikipedia bruker begrepet "oppdage" etter at de har snakket om historien før europeerne. NTB starter med år 1500 som et nullpunkt.

Her er NTBs svar:

Hei - og takk for tilbakemelding.

Å bruke ordet "oppdage" i en slik forbindelse er - enten man liker det eller ikke - normalen. Det innebærer selvsagt ikke at man mener at det ikke levde noen der fra før, men at dette var en ny oppdagelse for Europa. Det innebærer heller ikke noen aksept av de overgrep som ble begått mot urbefolkningen.

Store Norske Leksikon skriver:

"Oppdageren av Brasil er portugiseren Cabral, som på en reise til India i 1500 nådde den nåværende delstaten Bahia og tok landet i besittelse for kongen av Portugal."

http://snl.no/Brasil/historie

Wikipedia skriver:

"Brasil hadde vært bosatt av urbefolkningsgrupper i minst 25 000 år, da det ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral i år 1500."

http://no.wikipedia.org/wiki/Brasil

På hjemmesiden til Brasils ambassade står det å lese når man klikker på "Norsk: Dette er Brasil":

"1500 Brasil ble oppdaget den 22. april av den portugisiske sjøfareren Pedro Álvares Cabral."

http://oslo.itamaraty.gov.br/no/kort_om_brasil.xml

mvh

Thor Sørum-Johansen

Redaktør NTB Tema

Siste ord er ikke sagt. Både NTB, Wikipedia og Store Norske skal få brev med det første. Følg med!

Her er forrige innlegg i serien etter oppdagelsen av Amerika.

Bildeserie 2 fra Fransk Guyana

I juni var jeg på prosjektreise for Regnskogfondet i Fransk Guyana. Her er flere bilder og inntrykk:

Første møte med Fransk Guyana. Innflyging til hovedstaden Cayenne. Regnskogen strekker seg helt ned til kysten og møter havet som mangroveskog. Mangroveskog står i gjørma i sonen mellom flo og fjære, gjerne i brakkvann, og trærne har innfløkte rotsystemer delvis i friluft. Et eldorado for krabber (og krabbefiskere).

- Såå stor var fisken, påstår min nye venn, fiskehandleren Vigia. Han kom til Fransk Guyana fra Brasil for 30 år siden.

- Nei, såååå stor var den, skryter Dede. Han er fra Fransk Guyana men har bodd i Brasil i mange år. Det bor rundt 30.000 brasilianere i Fransk Guyana i dag, av en befolkning på ca 220.000. Ellers: 10.000 indianere.

Ser du den lille fiskebåten som kommer opp elva? Det er utfjære ble jeg fortalt, derfor ligger alle de andre båtene på land

Los tres amigos. Jeg har stående invitasjon til familien til Vigia, blant annet til huset til sønnen hans i skogen, der jaguarene er så innpåslitne at han må skyte noen iblant så de ikke stikker av med hønene hans. Det var ihvertfall det Vigia sa...

Visste du at ananas vokste sånn? Liksom midt oppi en aloe vera-plante?

Og hvem følger med på alle møter, fra veggen som en 7. far i huset ? President Sarkozy! Ingen tvil om at dette er Frankrike og EU. Flaggen vaier overalt.

Franske bilskilt! Og alt betales selvfølgelig i Euro. Merkelig følelse i Sør-Amerika.

 

Apropos bil. Jeg måtte kjøre, for jeg var den eneste i følget med europeisk førerkort. Vi dro 250 km vestover fra Cayenne, helt til grensa mot Surinam. Det var der jeg så havskilpaddene legge egg om natta. (Se forrige bildeserie her)

Luis og Marcia fra den brasilianske organisasjonen Iepe. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. 

Etter oppdagelsen av Amerika 3

Hva skjer? Først Eldorado sine peanøtter, så selveste NTB! Har ikke folk fått med seg at det faktisk bodde en masse mennesker i Amerika før europeerne kom drivende?

I dag, på Brasils nasjonaldag 7. september, så jeg meg nødt til å sende dette brevet til NTB:


Kjære NTB,

I dagens Aftenposten leser jeg i en ellers informativ NTB-notis at Brasil "ble oppdaget av portugiseren P. A. Cabral i 1500". (kulturdelen s.11 i spalten "På denne dag")

Mener NTB virkelig at Brasil ble oppdaget i år 1500? Det impliserer i så fall at det ikke bodde noen der fra før. Og det gjorde det jo. På det amerikanske kontinentet bodde det omtrent 65 millioner mennesker da europeerne kom i 1492. Til sammenlikning: I Europa bodde det omtrent 70 millioner. Altså cirka like mange.

Hva skjedde med amerikanerne? Drøyt hundre år etter europeernes ankomst var befolkningen redusert med 90%! Amerikas urfolk, eller indianerne som de kom til å bli kalt, døde av sykdommer, slaveri, tvangsflytting, flukt og sosial kollaps. Svært mange ble drept av europeiske conquistadorer, indianere som gjorde motstand ble massakrert.

Å kalle europeernes ankomst til Amerika for ”oppdagelse” er derfor et hån mot kontinentets urfolk. Mer passende begrep er ”invasjon”, ”kolonisering” eller til og med ”folkemord”.

Jeg går ut fra at NTB har rutiner for å korrigere åpenbare feil, og håper at denne teksten blir rettet opp så fort som mulig. Jeg ser fram til å høre fra dere om denne saken.

Med vennlig hilsen

Torkjell Leira

Jeg har forresten ikke fått ordentlig svar fra Eldorado om peanøttene ennå. Skrev til dem første gang i mars, og må nok begynne å mase litt. Her er saken: Etter oppdagelsen av Amerika 2

Venter i spenning på svar fra NTB. Dere blir de første som får vite noe... Følg med!