Endelig hjemme! Kaldt og deilig i Oslo. Her er noen raskt utplukkede bilder fra reisen til Rio Negro i brasiliansk Amazonas i november 2010. Ikke den beste oppløsninga her, men håper det kan gi et inntrykk.
Først: Den vakreste stranda! Dette er utsikta fra hotellrommet i Barcelos, over en liten arm av Rio Negro til ei øy dekt av skog. I regntida er hele øya oversvømmet til opp i trekronene. Men nå, på grunn av tørketid og lav vannstand, avdekker de nydeligste strender seg. Og dit måtte vi jo...
Så etter møter hele dagen kjappet vi oss over i en liten taxibåt, Yngve, Britta og jeg. Vannet her må ha vært over 30 grader! Ingen strøm, langgrunt, sol og nesten på ekvator. Yngve og jeg tok en liten joggetur (som å løpe på sandpapir...) og når vi bada etterpå føltes vannet faktisk varmt mot kroppen. Egentlig ikke så veldig behagelig, men jeg skal vel ikke klage...
Her er den maursausen jeg skrev om i (det gastronomiske) reisebrevet fra Barcelos. En slags maur-vinagrette, dvs. finhakket løk, paprika, gressløk(?) og tomat i en eddiksaus, tilsatt lettstekte maur. Det er det svarte oppå fisken på bildet. Knasende deilig! Og fisken, Tucunaré, himmelsk.
Lurer du forresten på hvorfor Rio Negro heter Rio Negro, dvs. den svarte elva? Her er svaret:
Elva er faktisk veldig, veldig mørk! Det er på grunn av mye organisk materiale i vannet, som norsk myrvann. Og det er lite slam i elvene her oppe, til forskjell fra lenger sør i Amazonas, der elvene kan være nesten beige. En av Manaus' største attraksjoner er "elvenes møte", der den svarte Rio Negro møter den lyse Rio Solimões. Elvene har ikke bare forskjellig farge, vannet har også ulik temperatur og tetthet. Derfor blandes de ikke med det samme, men danner de vakreste virvler i kilometervis nedover. Verdt et besøk!
Hvordan ser menneskene ut? Rio Negro er en av de veldig få regionene i Brasil hvor urfolk - indianerne - er i flertall. I Brasil er under 0,5% av befolkningen indianere (ja, de kaller seg selv indianere), men i kommunen São Gabriel da Cachoeira er tallet over 90%. Dette bildet viser en mor og en liten jente på FOIRNs generalforsamling, der også Yngve, Britta og jeg deltok. FOIRN representerer alle de 23 urfolksgruppene i regionen.
Regnskogen er hjem for over halvparten av alle planter og dyr på kloden. Jeg er ingen biolog, men dette må vel være en orkidé? Den står i São Gabriel da Cachoeria, rett utenfor huset til ISA som er Regnskogfondets viktigste partner i Brasil.
Nok for i kveld. Legger ut noen flere bilder etterhvert. Sjekk reisebrevene fra Rio Negro her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar