mandag 28. mars 2011

4+ til Brasilstrategien

God på urfolks rettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Klimaparadokset består. Fullstendig unyansert om Brasils cerrado, og skal virkelig Norge drive med akvakultur i Amazonas?
Olje, regnskog og klippfisk. Forsiden på regjeringens Brasilstrategi.
Regjeringen lanserte sin ambisiøse Brasilstrategi mandag 21. mars. Ikke mindre enn fem departementer og fire statsråder var til stede. Her er min analyse av strategien:

1. God på urfolks rettigheter
Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Dette gjennomsyrer hele dokumentet. I et eget kapittel 2.4 heter det:
“Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med urfolks rettigheter i samarbeid med brasilianske myndigheter. Både Brasil og Norge er blant landene som har sluttet seg til FNs urfolkserklæring og ratifisert ILO-konvensjon 169, som er de viktigste internasjonale instrumentene for urfolks rettigheter.”
Dette er bra! Det som mangler er en eksplisitt referanse til kanskje det aller viktigste med FN-erklæringen: Kravet til fritt, forutgående og informert samtykke. Det betyr kort og godt at urfolk skal kunne bestemme over sin egen framtid. Det må inn i handlingsplanen som nå skal skrives.

2. Solid på bedrifters samfunnsansvar
“… norsk næringsliv skal ha en tydelig og gjennomgående miljøvennlig, etisk og sosialt ansvarlig profil.” (fra kapittel 1.5)
Dette er klar beskjed til norske selskaper i Brasil. Kanskje ikke direkte forpliktende, men det refereres eksplisitt til en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar som er mer konkret. Uansett: Regjeringen krever med dette at norske selskaper skal være blant de beste i klassen når det gjelder miljø og rettigheter. La oss håpe de klarer det.
Også norske selskaper plikter å respektere urfolks rettigheter. Strategien er klar:
“Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres”

3. Klimaparadokset består
I innledningen til Brasilstrategien står det:
“Samarbeidet skal være langsiktig og kunnskapsbasert og ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.”
Det er bra. Men det står ingenting i den videre teksten at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. I dag er Norges forhold til Brasil selvmotsigende: Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye, mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil. Dette paradokset gjør Brasilstrategien ingenting med, og det er skuffende.

4. “grønn revolusjon” i cerrado?
I kapittel 3.2 er det kommet inn en passus om at “Brasils egen “grønne revolusjon” i Cerrado-regionen har stor overføringsverdi” for landbruk/matsikkerhet. Dette er ikke tilfelle!
 Ja, produksjonen i Brasils cerrado – verdens mest artsrike savannelandskap – har økt kraftig de siste tiårene, men det samme har miljøødeleggelsene og menneskerettighetsbruddene. Avskogingen i cerrado er i dag to-tre gangere så høy som i Amazonas og halvparten av Cerrado er allerede borte. Familiejordbruket fortrenges til fordel for ineffektiv kjøttproduksjon og monokulturplantasjer som soya, i stor grad til eksport. Dette er ingen god modell for landbruk og matsikkerhet.

5. Akvakultur i Amazonas?
I kapittel 2 er det kommet inn et nytt underkapittel 2.4 om bærekraftig fiskeri- og akvakulturforvaltning. Det går fram at “Brasil ønsker samarbeid med Norge om utvikling av akvakultur i Amazonas som alternativ til kvegdrift” for å redusere avskoging.
Jeg er helt enig i analysen: Kvegdrift i Amazonas skaper avskoging. Så mye som ¾ av de avskogede områdene i brasiliansk Amazonas er beiteland. Men hvordan er det tenkt at akvakultur vil endre på dette? Den mest naturlige sammenlikningen i Latin-Amerika er norsk akvakultur i Chile som har en slett miljøhistorie.
I brasiliansk presse står det at Brasil søker norske skogpenger for å støtte dette initiativet. Jeg er skeptisk…

Konklusjon
Regjeringens Brasilstrategi er god. Det aller beste er det gjennomgripende hensynet til urfolks rettigheter og det sterke fokuset på bærekraftig utvikling. Jeg gir den 4+.
Femmeren glipper først og fremst fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset og fordi det er kommet inn en del om den såkalte “grønne revolusjonen” i cerrado som er fullstendig unyansert. Strategien har også litt for slappe formuleringer omkring næringslivets samfunnsansvar.
Nå starter arbeidet med handlingsplanen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar