Revolusjon på Brasils universiteter

Endelig vil studentene på Brasils statlige universiteter representere befolkningen. En ny lov vil sikre at halvparten av studieplassene går til elever fra den offentlige skolen, og innenfor denne kvoten vil svarte, fargede og indianere få prioritet. Dette vil snu opp ned på den perverse måten opptakssystemet fungerer på i dag.

Studenter fra organisasjonen Educafro protesterer til støtte for lovforslaget foran presidentpalasset i Brasilia. Foto: Dida Sampaio/AE.

I dag er Brasils offentlige universiteter fylt av hvite, rike studenter. De svarte og fattige glimrer med sitt fravær. Opptakssystemet fungerer slik at det nesten utelukkende er de rikeste elevene fra private skoler som får plass på de gratis og gode offentlige universitetene. De fattigste elevene må betale for å studere på private universiteter som ofte er av dårligere kvalitet. Årsaken til dette er at adgang til universiteter og høyskoler bestemmes av resultatene på en omfattende opptaksprøve - den fryktede vestibular.

Det er stort sett elever fra private skoler som kommer gjennom nåløyet, gjerne etter ett helt år med spissing av kunnskapene på private kurs med nettopp vestibular for øye. Kvaliteten på den offentlige skolen er for dårlig, og elevene derfra har ofte ikke råd til å gå på kursene for å forberede seg til opptaksprøven.

Slik fungerer det nye opptakssystemet

Den nye loven reserverer halvparten av alle de 250.000 studieplassene på Brasils 59 statlige (føderale) universiteter og høyskoler til elever som har gått på offentlige skoler. Av denne kvoten skal svarte, fargede og indianere ha like mange plasser som det finnes svarte, fargede og indianere i delstaten hvor universitetet ligger. Det vil si omtrent 30% i São Paulo og 70% i Bahia.

Fattige vil også prioriteres. Halvparten av kvoten vil gå til elever fra familier med en inntekt under ca. 3000 kroner måneden per familiemedlem.

Omstridt forslag

Hensikten med den nye loven er å rette opp i en historie med slaveri og systematisk ekskludering av indianere, svarte og fargede. Bortsett fra indianerne er det ikke snakk om minoriteter, det dreier seg om ganske nøyaktig halvparten av Brasils befolkning som ikke har hatt samme muligheter til å få en god utdanning. Ett eksempel: Under 2% av medisinstudentene i São Paulo er svarte eller fargede.

Lovforslaget har likevel møtt mye motstand. Skillelinjen i den politiske debatten har vært tradisjonell. Venstresiden har støttet forslaget om kvoter for marginaliserte grupper, høyresiden har ikke villet "forfordele” noen grupper foran andre. Rektorforeningen (Andifes) og vitenskapsselskapet (SBPC) har gått mot forslaget fordi de mener det bryter med universitetenes autonomi.

13 års debatt

Etter en saksbehandling på 13 år godkjente senatet i Brasil på tirsdag i denne uka det nye lovforslaget. Nå skal forslaget signeres av president Dilma Rouseff, som er en uttalt tilhenger av kvotering. Etter at loven trer i kraft har universitetene fire år på å gradvis innføre det nye opptakssystemet. Loven vil gjelde i ti år før ordningen skal evalueres.

Konsekvenser for utenlandske studenter?

Vet ikke. Det står ingeting om dette i pressemeldinger og avisoppslag jeg har lest. Men loven vil høyst sannsynlig ikke ha noen konsekvenser for opptak av utenlandske studenter. Det reguleres av avtaler mellom universitetene, og antallet er uansett en veldig liten andel av den totale studentmassen.