Aftenpostens illustrasjon. I billedteksten nevnes både Neymar og Maracanã, men bildet viser verken riktig spiller eller riktig stadion... Foto: AP/NTB Scanpix
Her er link til kronikken i Aftenposten. Der kan du se hvordan teksten ble seende ut til slutt. Overskrift og ingress er endret, og underoverskrifter er satt inn. Inne i teksten er det gjort noen språklige endringer. Og beskrivelsen av meg selv (som kanskje var litt lang fra min side) er redusert til det kortest mulige "skribent".
Visste du at det på twitter finnes en som kaller seg Språkvokteren? Han sendte meg noen meldinger om språkfeil i teksten, blant annet at stadion er intetkjønn. Irriterende eller helt greit? Han har jo helt rett... Uansett: Her er teksten slik den ble sendt inn:
Fotball-VM 2014 i
Brasil: Tidenes fotballfest, store skandaler, ny verdensorden
500 dager igjen
Av: Torkjell Leira*
I dag er det 500 dager til fotball-VM 2014 sparkes i gang i
Brasil. Det blir en gedigen fotballfest, men mye tyder dessverre på at tvangsflytting,
korrupsjon og lite etterbruk vil gi mesterskapet et broket ettermæle.
I disse dages kastes 24 indianere
ut av hjemmene sine i Rio. Bygningen de bor i huset tidligere det statlige
indianer-museet, og indianere fra ulike etniske grupper okkuperte det forlatte
bygget for sju år siden. Problemet er at legendariske Maracanã, fotballstadionet
der VM-finalen skal spilles, ligger rett ved. Området rundt stadion skal pusses
opp, derfor skal museumsbygningen rives. Samme skjebne møter husene til flere hundre
familier i et fattigstrøk klemt inne mellom hovedveien og toglinjen som går
forbi Maracanã. Dette er Brasils dilemma i et nøtteskall: Skal fattigfolks hus
og hjem rives til fordel for parkeringsplasser for fotballfiffen?
Det bygges voldsomt i Brasil i forbindelse
med VM. I alle offisielle presentasjoner hevder Brasils myndigheter og Det
internasjonale fotballforbundet (FIFA) at VM skal bidra til bedre infrastruktur,
raskere transport og moderne byutvikling; VM skal kort sagt gjøre livet bedre
for folk i alle de tolv byene der kampene skal spilles. 21 milliarder kroner investeres
i stadionanlegg og andre tiltak, så noen vil utvilsomt få det bedre. Så langt
har folk flest merket lite. Det er politikerne, fotballbossene og de store entreprenørselskapene
som har kommet best ut av det.
I hovedstaden
Brasilia renoveres en stadion for over tre milliarder kroner, i en by nesten
uten fotballtradisjoner. I Manaus i Amazonas bygges en helt ny arena med
kapasitet på 42.000 mennesker til nesten to milliarder kroner, men det beste
laget i byen samler ikke mer enn et par tusen tilskuere på en god dag. Er det
fornuftig bruk av ressurser i et land der over halvparten av befolkningen ikke
er koblet til kloakknettet?
Hvis Brasil ikke gjorde noe for
sine fattige, ville svaret vært enkelt. Men landet har halvert fattigdommen de
siste tiåret. Mindre ulikhet har vært en hovedprioritering for landets tre
siste regjeringer, så brasilianske myndigheter svarer at man gjør begge deler.
Man reduserer fattigdom og arrangerer store mesterskap, samtidig. Likevel,
ressursbruken i forbindelse med VM er vanvittig, og faren er stor for at mye
penger vil havne der de ikke skulle vært.
”Under VM vil korrupsjonen løpe
fritt” fastslår Brasils tidligere stjernespiss Romario. Han var toppscorer da
Brasil vant fotball-VM i USA i 1994. Nå er han kongressmedlem og nestleder i
Kongressens komité for sport og turisme, så få kjenner koblingen mellom fotball
og politikk bedre. Romario advarer mot bevisst forsinkelse i byggearbeidene,
slik at innspurten skjer uten anbud og uten kontroll på utgiftene. Det er en
klassisk kilde til underslag og misbruk av offentlige midler. Tre av fire
brasilianere tror at korrupsjon allerede forekommer i forbindelse med
byggearbeidene til VM, ifølge det anerkjente meningsmålingsinstituttet
Datafolha. Foreløpig har ingen store korrupsjonssaker nådd overflaten, så
Romarios og befolkningens mistanker er basert på erfaring. La oss håpe de tar
feil.
Korrupsjon eller ikke, VM i
Brasil blir det dyreste noen sinne. Høye kostnader er ikke bare et problem for
Brasil. Det er kun et fåtall land i verden som egentlig har råd til å huse
idrettsarrangementer som fotball-VM og sommer-OL. Om man har råd eller ikke
bestemmes av landets myndigheter, og i stor grad av hvordan de ønsker at landet
skal framstå internasjonalt. Illustrerende nok har nesten alle de store
mesterskapene det siste tiåret blitt lagt til de framvoksende stormaktene kalt BRICS-landene
(Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Disse landene ønsker
å bruke VM og OL til å utvikle byer og infrastruktur, og ønsker samtidig å vise
verden at de er store og innflytelsesrike. Slik er mesterskapenes lokalisering
et konkret uttrykk for en ny politisk og økonomisk verdensorden. Hvor godt de
lykkes er imidlertid en annen sak.
Den brasilianske geografen Gilmar
Mascarenhas har i en årrekke forsket på byutvikling og store idrettsarrangementer.
Han skiller mellom mesterskap som benyttes til strategisk byutvikling og
mesterskap etter det han kaller BRICS-modellen. OL i Barcelona 1992 og London
2012 er gode eksempler på at idrettsarrangementer kan brukes til fornuftig og
strategisk byutvikling. Der har arenaene ligget sentralt, og etterbruken har
vært god. BRICS-modellen kjennetegnes av store, overdådige arenaer for å
imponere verden, enorme kostnader, få ringvirkninger og dårlig etterbruk. Fotball-VM
i Sør-Afrika 2010 er et eksempel på det, der står stadionene og forfaller. Så
langt, hevder Mascarenhas, følger Brasil BRICS-modellen.
Samtidig skal man ikke svartmale
situasjonen. VM i fotball 2014 blir tidenes fotballfest. Det blir fantastisk
fotball, fabelaktige stadionanlegg, tilskuere fra hele verden og geniale
TV-sendinger for alle oss andre. Investeringene i anlegg, veier og flyplasser
vil ha positive ringvirkninger for Brasils økonomi. Landet vil sole seg i
internasjonal oppmerksomhet, og alle brasilianere håper at deres egen helt
Neymar vil danke ut argentineren Lionel Messi og bli mesterskapets store
spiller.
I Rio har saken om
indianer-museet havnet i rettsvesenet. Bygningen er fra 1862, og er dermed en av
de eldste i hele byen. Rios byantikvar protesterer heftig på vedtaket om at den
skal rives, mens indianerne forhandler med kommunen om nye boliger. Rådet til
FNs bosettingsprogram UN Habitat og de fleste urbanister er klart: Ikke kast ut
folk og riv ned hjemmene deres. Invester i eksisterende bygningsmasse og skaff
tjenester til folk der de bor.
I dag er det 500 dager igjen til
åpningskampen i fotball-VM 2014, så toget er nok gått for indianerne og
slumbeboerne ved Maracanã. Men bare to år etter finalekampen begynner et enda
større eventyr i samme by. La oss håpe at arrangørene av sommer-OL 2016 i Rio
vil lære, og at de unngår å falle i BRICS-fella.
* Torkjell Leira er samfunnsgeograf og skribent. Han skriver
på en bok om det moderne Brasil og driver bloggen www.BrasiLeira.no
Her kan du lese mer om fotball-VM 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar