Kinas voldsomme vekst har ført til stabil økonomisk vekst
også i Brasil. Samtidig har Brasil blitt med i BRICS, en gruppe land (Brasil,
Russland, India, Kina, Sør-Afrika) med stadig større global innflytelse. Til
sammen har dette ført til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale
arenaen.
Dette er del fem av seks i en serie om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.
Brasils president Dilma Rouseff og Kinas president Hu Jintao i Beijing i mars 2001, et av Dilmas første utenlandsbesøk.
Kinas vekst og
Latin-Amerika
Kinas økonomiske vekst har endret
verden i vårt årtusen. Landets økonomi er nå verdens nest største (bare USA er
større), og det har snudd opp ned på mange globale handels- og
investeringsstrømmer. For Latin-Amerika har dette vært svært positivt. De
fleste latinamerikanske økonomiene er avhengige av eksport av råvarer, og Kinas
etterspørsel etter olje, mineraler og matvarer har ført til høye priser
internasjonalt.
Kina er også blitt en stor oppkjøper. Handelen
mellom Latin-Amerika og Kina ble 12-doblet fra 2000 til 2010. Ulempen er at
mange latinamerikanske industribedrifter blir utkonkurrert. Råvarene kommer
tilbake som billige produkter, og mye av fortjenesten blir igjen i Kina.
Handelen
Brasil-Kina har eksplodert
Brasil er et godt eksempel på hvordan
dette fungerer. Kina støvsuger verdensmarkedene for råvarer som Brasil
eksporterer, som jernmalm, soya og råolje. Det fører til høye priser, det sikrer
Brasil store eksportinntekter og bidrar til landets økonomisk vekst. Samtidig
importerer Brasil, akkurat som Norge, billige industrivarer fra Kina. Det betyr
lave priser på forbruksvarer, noe som igjen gir lavere inflasjon. Alt dette er
bra for Brasil.
Handelen mellom Brasil og Kina 2001-2010. Både Brasils eksport (i blått) og Brasils import (i gult) har økt
kraftig på 2000-tallet. Den røde linjen markerer overskudd eller
underskudd i handelsbalansen.
Handelen mellom Brasil og Kina ble mer enn 20-doblet fra 2000 til 2010, og i 2009 ble Kina Brasils viktigste handelspartner. Også det er bra for Brasil, men om ser vi på sammensetningen av handelen trer et mer bekymringsfullt bilde fram: 84% av Brasils eksport til Kina er råvarer, mens hele 98 prosent av importen er industrivarer.
Den brasilianske industrien klager over
konkurransen fra kinesiske bedrifter. De hevder også at myndighetene setter
landets framtid på spill ved å prioritere råvareeksport framfor satsing på innovasjon
og egen industri. Ifølge Brasils industriorganisasjon CNI opplever Brasil i dag
såkalt deindustrialisering. Les mer her: Industridød i Brasil?
Bildet er nok ikke så dystert, og mange
andre hevder at Brasils økonomi er sterkere og mer balansert enn noensinne.
Likevel er tendensen bekymringsfull. Brasil blir stadig mer avhengig av
råvareeksport. Det meste av økonomiske teori og utviklingsteori sier at en godt utviklet industri er en forutsetning
for stabil, langsiktig vekst. Brasil går i dag motsatt vei.
Kina
gjør Brasil mindre avhengig
2011 ble et nytt rekordår for handelen mellom
Kina og Brasil. Totalt ble det handlet for 77 milliarder dollar mellom de to landene, og Brasil har et pent
handelsoverskudd på 11 milliarder
dollar. Kina er med dette blitt Brasils klart
viktigste handelspartner. Den posisjonen hadde USA tidligere, og dette er
viktig. Kinas framvekst gir Brasil flere bein å stå på, og det gjør Brasil
mindre avhengig av USA og EU.
Bildet blir tydeligere hvis vi
sammenlikner med 1990-tallet. Da var det nyliberal politikk som gjaldt, og USA
presset på for å opprette handelsblokken ALCA. Noen land, blant dem Brasil, strittet
i mot, og Kinas oppsving gjorde USAs økonomiske dominans mindre. Dermed var det
lettere for Brasil å trenere forhandlingene om ALCA, da landet hadde mindre å
tape på å gå mot USA. Da Lula kom til makta i 2003 ble planene om ALCA i praksis
lagt døde.
Brasil
er B-en i BRIC
I 2001 lanserte Jim O´Neill i investeringsbanken Goldman
Sachs for første gang forkortelsen BRIC. Bak forkortelsen skjulte landene
Brasil, Russland, India og Kina seg. O´Neills prognose var at disse landene
ville dominere verdensøkonomien i framtida. Det har så langt vært en riktig
analyse.
I en ny rapport i 2003 spådde Goldman Sachs at Brasils
økonomi ville vokse seg større enn Italias i 2025, og større enn Storbritannias
i 2036. I dag vet vi fasiten. Brasils passerte Italia i 2010 og Storbritannia i
2011. Denne raske tyngdeforflyttingen skyldes at Brasils økonomi har vokst, men
selvfølgelig også den økonomiske krisen i Europa.
Lederne i BRICS-landene møttes til samtaler i forbindelse med G20-møtet i Mexico i juni 2012.
BRIC(S) –
analyseenheten som ble en global maktfaktor
BRIC startet som en analyseenhet for å
lage prognoser for verdensøkonomien. Begrepet ble populært, og noen år senere
startet BRIC-landene å holde egne møter for å diskutere globale politiske og
økonomiske spørsmål. I 2011 ble Sør-Afrika offisielt innlemmet i gruppen, og
BRICS oppsto.
BRICS er en gruppe land med svært ulike interesser. BRICS
har for eksempel ikke hatt felles holdning til den arabiske våren. Landene har
det til felles at de er politisk og økonomisk ledende i sine regioner, de har
store befolkninger, store arealer (ikke Sør-Afrika) og er rike på
naturressurser. Men den sikkerhetspolitiske tyngden til Russland og Kina er i
en helt annen liga enn Sør-Afrika og Brasil. De demokratiske tradisjonene er
mildt sagt svært forskjellige i de fem landene. Og mens Brasil eksporterer mye
råvarer og mat, er Kina verdens største importør.
Likevel: Verden er i endring, og BRICS er en
manifestasjon av de endrede maktforholdene. Vestens dominans utfordres fra Sør
og Øst.
Fra
G7 til G20
Forhandlinger om verdensøkonomien er en god illustrasjon på
det nye verdensbildet. I Goldman Sachcs rapport fra 2001 foreslo O´Neill at
”world policymaking forums should be re-organised and in particular, the G7
should be adjusted to incorprorate BRIC representatives.”
G7 består av de sju største økonomiene i verden rundt
årtusenskiftet: USA, Japan, Tyskland, Storbritannia,
Frankrike, Italia og Canada. I 2001 var G7 det ubestridt ledende
økonomiske forumet i verden. I dag har G20, hvor alle BRIC-landene er
med, overtatt rollen denne rollen.
Å spise kirsebær med
de store
Å havne i samme kategori som stormaktene Russland og Kina
var en drøm for Brasil. Det resonnerte godt med landets selvbilde som stormakt,
og fra 2005-2006 begynte verden å få opp øynene for det nye Brasil. BRICS var vesentlig.
Å bli med i BRICS var å spise kirsebær med de store, og det
har bidratt til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale arenaen.
Dette er del fem av seks i serien om
Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet. Analysen er sentral i arbeidet med boka Det nye Brasil.
De tidligere innleggene finner du her:
Forvandlingen 1: Grunnleggende grep på hjemmebane
Forvandlingen 2: Gigantiske oljefunn
Forvandlingen 3: Venstrebølgen i Latin-Amerika
Kommer:
Forvandlingen 5: USA svekkes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar