Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Siste: Nå er hele paperet tilgjengelig på nett, helt gratis! Last ned Brasiliansk imperialisme i Amazonas? her, via Regnskogfondets sider.

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk har jeg skrevet et paper om Brasils ekspansjon i Amazonas.

Innenfor den gule streken: Det store Amazonas, ni land. Grønt: Regnskog. Rødt: Avskogede områder. Kart: ISA

Dette er kjempeinteressant! Brasil har de siste ti årene investert massivt i sine naboland i Amazonas, spesielt i vannkraft, veier og gruvedrift. Det er bra for Brasils økonomi, men det har store negative konsekvenser for både regnskogen og urfolk i disse landene.  Man kan godt si at Brasil med dette eksporterer miljørisiko og menneskerettighetsbrudd, på samme måte som selskaper fra bl.a. Europa og USA gjør det.

Brasil har også stadig større politisk og økonomisk innflytelse i sine naboland, og oppfører seg på mange måter så bestemt at mange kritiske røster kaller det en brasiliansk imperialisme i Amazonas. Alt dette og mere til diskuterer jeg i paperet.

Dette nummeret av Internasjonal Politikk har fokus på Brasil og anbefales varmt. Du finner det på en god bokhandel, en stor Narvesen eller du kan kjøpe artikkelen på nettet her . Etter hvert skal jeg få lagt ut hele artikkelen her, i mellomtiden kan du lese introduksjonen:

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Hvordan Brasil på samme tid integrerer og fragmenterer verdens største regnskog.

Introduksjon

Brasil har blitt viktigere i verden. På 2000-tallet har landet har tatt steget fra å være en kjempe på det søramerikanske kontinentet til å bli en global leder. Denne prosessen er vel kjent og godt beskrevet. (Se for eksempel Bethell 2010; Bull 2010; Leira 2010; Marthoz 2010.)

En mindre kjent komponent i denne utviklingen handler om Brasils ekspansjon i Amazonas. Det siste tiåret har landet investert store politiske og økonomiske ressurser på alle typer integrasjon med sine naboland. Satsingen på Unionen av søramerikanske nasjoner (Unasul) og infrastruktur under paraplyen IIRSA er gode eksempler på dette. Det høye tempoet, det store omfanget og måten dette har blitt gjort på, har fått flere kritiske røster til å kalle det en ”brasiliansk imperialisme” i Amazonas (Tautz 2005). Flere har også hevdet at denne type utvikling fører til en territoriell fragmentering av regionen (Zibechi 2006; Gudynas 2010). Ifølge nylig frigitte dokumenter fra Wikileaks skal også Colombias tidligere president Álvaro Uribe ha klaget over Brasils ”imperialistiske natur” (Operamundi 2011).

I dette paperet vil jeg se nærmere på tre ulike sider ved Brasils relasjoner til og investeringer i nabolandene. For det første: I hvilken grad kan man si dagens utvikling er en forlengelse av en svært ekspansiv historie, som blant annet har resultert i et Brasil over fem ganger så stort som det som ble avtalt da den nye verden ble fordelt mellom Spania og Portugal på slutten av 1400-tallet? For det andre: Hvorfor har det vært så viktig for Brasil å drive den søramerikanske integrasjonsprosessen framover? Og for det tredje: Hvilke interesser står på spill når Brasil investerer multimilliardbeløp i energi- og infrastrukturprosjekter i andre Amazonasland? I denne delen vil jeg se på flere konkrete caser i grenseområdene Brasil–Peru og Brasil–Bolivia. Dette vil lede fram til en diskusjon om begrepet imperialisme, her forstått som ”aggressiv maktpolitikk for å sikre politisk og økonomisk dominans ut over egne grenser”, er en god beskrivelse av historien og dagens utvikling. En rød tråd gjennom hele paperet vil være konsekvensene for Amazonas’ miljø og urfolk. Jeg vil avslutte med noen betraktninger om Brasil under president Dilma Rouseff.

Men aller først: Hvilket Amazonas snakker vi om? Amazonas kan referere til verdens største elvesystem eller verdens største regnskog. Det er også navnet på en delstat i Brasil, et fylke i Colombia, en region i Peru og en delstat i Venezuela. Blant annet. Her vil jeg snakke om ”det store Amazonas”. Amazonas vil derfor i det følgende bety det enorme området som dreneres av elvene Amazonas og Orinoco og hvor den dominerende vegetasjonen er tropisk regnskog. Dette er et område på nesten åtte millioner kvadratkilometer, omtrent 25 ganger Norges areal, og det strekker seg over ni land i Sør-Amerika: foruten Brasil, også Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Amazonas er hjem for et overveldende biologisk og kulturelt mangfold. Så mye som 40 prosent av klodens plante- og dyrearter finnes her. Området er bebodd av over 370 ulike urfolk som snakker over 200 språk. Den totale befolkningen er på 33 millioner, hvorav omtrent to tredjedeler bor i Brasil (RAISG 2009; Regnskogfondet 2009).

Resten av artikkelen finner du som nevnt i Internasjonal Politikk og etter hvert her. Send meg en mail om du ikke klarer å vente...

Hva synes du? Er det for drøyt å påstå at at det Brasil driver med i Amazonas kvalifiserer til betegnelsen imperialisme?