lørdag 25. juni 2011

Fransk Guyana: Bob Marley, Nicolas Sarkozy og gullgravere

Endelig framme i Fransk Guyana. Et av de tre små landene øverst til høyre i Sør-Amerika. Førsteinntrykk: Mye mer karibisk feeling enn i Brasil.

Rihanna og Bob Marley
Det begynte med flyvertinna på Air Caribien som så ut som Rihanna. Og så er det noe arkitekturen her i hovedstaden Cayenne, masse trehus med europeiske skråtak og små verandaer. Og musikken som siger ut av biler og butikker, mer karibisk med reggae og dancehall og sånt. Og mange flere Bob Marley lookalikes i gatene. Og maten, kreolsk...

Og språket, har jeg blitt forklart: Det finnes flere forskjellige kreolske utgaver, dialekter eller språk. Haiti-utgaven, Martinique-utgaven og Guyana-utgaven. Jeg har aldri tenkt over at det kunne finnes ulike kreolske språk, men selvfølgelig gjør det jo det.
Observatoriet for mennesker og miljø
Jobb: I dag har vi hatt et heldagsmøte med et fransk, tverrfaglig forskningsinstitutt som heter Observatoire Hommes-Milieux (menneske-miljø). Selve instituttet har ikke operert mer enn 3-4 år, men det ledes av to svært erfarne antropologer som har jobbet hele livet med wajãpi-indianere som lever på begge sider av grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet har støttet wajãpiene i Brasil i en siden 1990-tallet.

Observatoriet studerer virkningen av et stort infrastrukturprosjekt mellom Fransk Guyana og Brasil. Veiene fra hver side asfalteres, og over grenseelva bygges det bru. Dette har store konsekvenser for miljø og urfolk i området, og Observatoriet studerer endringene, bla. for å gi innspill til politikerne for nye beslutninger.

Nicolas Sarkozy
Storpolitikken bak dette er interessant: Veldig mye dreier seg om at Brasil vurderte å kjøpe jagerfly fra Frankrike. Det ville bety hundrevis av millarder i kasse i Franskrike, og sikkert masse tilbakekjøp til brasilianske næringsliv. Da blomstret fransk-brasilianske relasjoner, og man bestemte seg for å koble sammen Brasil og Fransk Guyana over landsjorda. Og samtidig Europa og Sør-Amerika, sier man litt retorisk. Uansett: Nå er brua ferdig. Men nå vil ikke Brasil kjøpe jagerfly likevel, så president Sarkozy nekter å dra for å åpne brua offisielt...

Ulovlig gullgraving
På andreplass, etter jagerfly, dreier det viktigste samarbeidet mellom Brasil og Fransk Guyana seg om ulovlig gullgraving. Mange tusen, kanskje over ti tusen gullgravere fra Brasil - garimpeiros - opererer mer eller mindre lovlig i Fransk Guyana. Det er den største trusselen mot regnskogen og indianerne i grenseområdene. Gullgraving forurenser elvene og skaper generelt sosialt kaos der det skjer. Mange overgrep og drap og tragedier overalt i Amazonas der dette har foregått.

Kampen mot ulovlig gullgraving er det viktigste temaet for urfolk i denne regionen. De siste årene har vi samlet indianere og miljøorganisasjoner fra Nord-Brasil, Fransk Guyana og Surinam for at de skal kunne snakke sammen, samarbeide og fremme sin krav på en koordinert måte. Særlig for urfolkene er dette viktig, så de kan komme ut av den politiske isolasjonen de har befunnet seg i.

Neste: Mot grensa til Surinam
Vel, vel, nok for i kveld. I morgen, lørdag, drar vi med bil vestover, drøyt 200 km, helt til grensen til Surinam. Der skal vi snakke med noen veteraner i urfolksbevegelsen i Fransk Guyana. Gleder meg, men jeg skal være sjåfør (førerkort gyldig i EU...) så nå må jeg komme meg i seng.

God natt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar