Kan man ta en bok med tittelen ”The story of the Amazon” serøst? Kan verdens største regnskog, verdens største elvesystem, ni land og mer enn 370 overlevende urfolk presses inn mellom to permer?
John Hemming har klart det. I denne boka fra 2008 gir han et imponerende panorama over denne komplekse regionen, fra europeernes ankomst til i dag, via de ferskeste arkeologiske funnene som kaster nytt lys over menneskets historie i Amazonas. Han gir også et oppdatert bilde av truslene som regnskogen og dens innbyggere står ovenfor i dag.
Dette er først og fremst fortellingen om Amazonas´urfolk
Et lys går opp for meg når jeg forstår at de første, fabelaktige (røver)historiene fra Amazonas faktisk er helt korrekte. Beretningene om store byer og komplekse sivilisasjoner, mil på mil med sammenhengende bosetninger langs elvene og mystiske kvinnelige krigere. Alt har rot i virkeligheten. Også det som kan virke som voldsomme overdrivelser og fantasi, kan ha naturlige forklaringer i form av sulthallusinasjoner, feiltolkninger eller skryt.
Ett eksempel: Amazonas har navn fra de mektige kvinnelige krigerne i gresk mytologi. Navnet ble gitt elva og regnskogen av de første europeerne som seilte ned elva til Atlanterhavet, en ekspedisjonen ledet av spanske Fransisco de Orellana. De påstod i ettertid de hadde sett kraftfulle, langhårede kvinnelige krigere i kamp, ”som kjempet som ti menn”. Orellanas skriver, Gaspar de Carvajal, smurte nok tykt på, og dette har seinere blitt forkastet som reint oppspinn. Men sannsynligvis hadde de møtt på langhårede, mannlig krigere, kanskje fra wai wai folket som nå bor lenger nord i grenseområdene mellom Brasil og Surinam.
- og en fortelling om europeernes barbari
Samtidig er dette fortellingen om hvordan europeerne systematisk har drept og utnyttet Amazonas´ urfolk. Her får vi servert de grusomste historier om tortur, slaveri, sykdom og sult. Så på 1600-tallet var Amazonas blitt en folketom elv. De store sivilisasjonene var borte. Folkegruppene som bodde der da europeerne kom var enten døde, av sult eller nedslakting, de var tatt som slaver eller rømt. Derfor mente europeerne i de påfølgende århundrene, mange faktisk helt opp til i dag, at Amazonas aldri kan ha huset så mange mennesker som de første ”oppdagerne” fortalte om.
Oppbyggingen, dramaturgien i boka, er dessverre litt kjedelig. Småhistoriene og anekdotene innimellom er morsomme, men gjør at du av og til mister den røde tråden. Det siste kapitlet er en ren oppramsing av alt som finnes av utrolige fugler og fisker og dyr og trær og blomster og amfibier og insekter og sopp og du vet ikke hva. Jeg falt av lasset.
Men Hemming tar det igjen på innholdet. Dette er en kunnskapsbombe av en bok, suveren for deg som vil vite mer om det tittelen lover; Amazonas´ historie.
Amazonas´ulykke
Én setning står igjen som spesielt tankevekkende. I en passasje om Fransisco de Orellanas ekspedisjon ned Amazonaselva, der de bare unngikk sultedøden på grunn av hjelp fra indanerne de møtte på veien, slår han fast det som har blitt Amazonas´ ulykke: ”It was, and still is, extraordinary how Europeans never learned to live sustainably in the world´s most diverse ecosystem.”
Terningkast 4 for leseopplevelsen, terningkast 5+ for innholdet. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar