Første møte med Fransk Guyana. Innflyging til hovedstaden Cayenne. Regnskogen strekker seg helt ned til kysten og møter havet som mangroveskog. Mangroveskog står i gjørma i sonen mellom flo og fjære, gjerne i brakkvann, og trærne har innfløkte rotsystemer delvis i friluft. Et eldorado for krabber (og krabbefiskere).
- Såå stor var fisken, påstår min nye venn, fiskehandleren Vigia. Han kom til Fransk Guyana fra Brasil for 30 år siden.
- Nei, såååå stor var den, skryter Dede. Han er fra Fransk Guyana men har bodd i Brasil i mange år. Det bor rundt 30.000 brasilianere i Fransk Guyana i dag, av en befolkning på ca 220.000. Ellers: 10.000 indianere.
Ser du den lille fiskebåten som kommer opp elva? Det er utfjære ble jeg fortalt, derfor ligger alle de andre båtene på land
Los tres amigos. Jeg har stående invitasjon til familien til Vigia, blant annet til huset til sønnen hans i skogen, der jaguarene er så innpåslitne at han må skyte noen iblant så de ikke stikker av med hønene hans. Det var ihvertfall det Vigia sa...
Visste du at ananas vokste sånn? Liksom midt oppi en aloe vera-plante?
Franske bilskilt! Og alt betales selvfølgelig i Euro. Merkelig følelse i Sør-Amerika.
Apropos bil. Jeg måtte kjøre, for jeg var den eneste i følget med europeisk førerkort. Vi dro 250 km vestover fra Cayenne, helt til grensa mot Surinam. Det var der jeg så havskilpaddene legge egg om natta. (Se forrige bildeserie her)
Luis og Marcia fra den brasilianske organisasjonen Iepe. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar