Bok: Gull og gråstein om Amazonas

Det er flere rykende ferske bøker om Brasil og Amazonas der ute akkurat nå. Løp til bokahandelen! Eller til biblioteket, selvfølgelig...

Jeg er akkurat ferdig med denne:

Her legger jeg hodet på blokka. Jeg skal selv skrive bok om Brasil. Jeg kjenner mange av dem som er intervjuet og omtalt i Halvorsens bok. Likevel, her er noen inntrykk, work in progress, til en omtale.

Gull og gråstein om Amazonas

Arne Halvorsen har begått et verk om Amazonas og Brasil: Kampen om Amazonas - Brasils grønne gull. På sitt beste er boka glitrende. På det verste er den bare irriterende. Heldigvis er det aller mest bra. Anbefales!

Det er et ambisiøst prosjekt journalisten og Brasilkjenneren Halvorsen har lagt ut på. Boka prøver på den ene siden å være en reportasjebok fra forfatterens mange reiser og møter med mennesker i Amazonas. Det gjør den meget bra! I midtpartiet prøver den å være en faktabok om Brasil og Amazonas. Det klarer den dessverre dårlig. Mot slutten våger forfatteren seg på en tredje sjanger, aktualitets- og debattboka som handler om norske investeringer i Brasil og miljøsamarbeidet rundt Amazonasfondet. Det gjør han godt.

Det aller beste med boka er at den lar deg bli kjent med menneskene som bor og lever i Amazonas. Gullgraveren Lucia, gummitapperen Raimundo, indianerhøvdingen Lorival, narkotikasmugleren Pedro, miljøforskeren Philip. Forfatteren lar oss skjønne det åpenbare, men det som altfor ofte forsvinner i bøker fra Amazonas: Folk er folk, mennesker er mennesker, uansett hvor i verden vi befinner oss. Fraværet av eksotisering bringer verden, Brasil og Amazonas nærmere.  Veldig bra. Og når Halvorsen blir personlig og drar paralleller til sin egen oppvekst er det rett og slett glitrende! Det er gull!

Midtpartiet, tilløpet til faktabok, fungerer dårligere. En god illustrasjon er kildebruken. Ja, jeg vet dette er litt nerdete, men det er viktig! Kildebruken virker tilfeldig. 47 noter til en bok på over 200 sider er lite hvis målet er å bli oppfattet som en faktabok. Og når nesten halvparten av kildene er den liberale(?) rioavisa O Globo og det tidvis reaksjonære(?) nyhetsmagasinet Veja, blir jeg bare irritert. Det blir som å skrive en fagbok om Norge basert på Bergens Tidende og A-magasinet. Det er også for mange gjentakelser, omtrenteligheter og umotiverte oppramsinger i denne delen. Det er gråstein. Her burde noen ha strammet opp teksten.


Siste del tar opp tre superaktuelle temaer som blant annet belyser Norges rolle i Amazonas. For det første det meget omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte. Boka drar ikke denne linken, men Oljefondet investerer i leverandører til dette anlegget. Videre skriver Halvorsen om Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet som skal redusere avskoging og utslipp av klimagasser. Avslutningsvis tar han opp Norges største utenlandsinvestering noensinne: Norsk Hydros 30 milliarders oppkjøp av gruver og smelteverk i Amazonas. 

Et meget relevant spørsmål: Er det ikke et paradoks at A/S Norge bruker flere milliarder på å beskytte regnskogen i Amazonas, samtidig som vi investerer mer enn ti ganger så mye i miljøskadelige industrier og prosjekter samme sted?

Og så jeg gleder meg til spenningsromanen "Dødens dråper" av debutanten Sidsel Dalen. Veldig bra kritikk i Dabladet.